|
diverse prosjekter
|
|||||||||||||||||||||||
| ANALYSER OG UTREDNINGER |
|
||||||||||||||||||||||
|
DESIGNPROGRAM TJUVHOLMEN
|
|||||||||||||||||||||||
| STEDSUTVIKLING | |||||||||||||||||||||||
| LANDSKAP / BYROM | |||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
KS Tjuvholmen
Designprogram Ola Bettum, Fredrik Kjelman |
||||||||||||||||||||||
| SAMFERDSEL /TRAFIKKANLEGG | |||||||||||||||||||||||
| KONKURRANSER | |||||||||||||||||||||||
| REGULERINGSPLANER | |||||||||||||||||||||||
| Tilbake til prosjektoversikt | |||||||||||||||||||||||
| Tjuvholmen bygges ut i privat regi, av flere utbyggere. Sammen med regulerings-planen gir designprogrammet retningslinjer for utforming som skal sikre at området blir funksjonelt og tiltalende, uavhengig av utbygger, formgiver og leverandør. | Programmet fyller ut reguleringsplanens bestemmelser og gir grunnlaget for utvikling av mer detaljerte designhåndbøker for følgende tema: - materialbruk i uterommene - bymøbler, skilt, reklame - belysning - uteservering |
||||||||||||||||||||||
![]() |
|||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||
|
DESIGNMANUAL FOR OSLO INDRE BY
|
|||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
Oslo kommune, Samferdselsetaten
Designmanual Ola Bettum og Lena Johansson, NSW v/Astrid Bugge Frøvig, Veilyskompetanse v/Petter Kristiansen |
||||||||||||||||||||||
| Samferdselsetaten engasjerte IN`BY med samarbeidspartnere til å gjennomføre første fase i en ny designmanual for Oslo indre by til avløsning av Estetisk plan for Oslo og designprogrammet Prosjekt Park og Gatemøbler. Designmanualen er utviklet i et bredt samarbeid med kommunale og statlige fagetater og forutsettes forankret politisk gjennom behandling i bystyret.
Manualen bygger på en analyse av Oslos identitet og byromsstruktur, Den definerer generelle kravspesifikasjoner for designelementene og spesielle spesifikasjoner for de ulike elementene innenfor bygulv, vegetasjon og bymøbler. |
![]() |
||||||||||||||||||||||
| Det er en viktig målsetting med manualen at den skal gi grunnlag for rammeavtaler med leverandører av bymøbler som oppfyller spesifikasjonene eller at den kan legges til grunn for designkonkurranser eller annen utvikling av nye møbleringselementer. | |||||||||||||||||||||||
![]() |
|||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||
|
VISJONER GRORUDDALEN
|
|||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
Oslo kommune, Byrådsavdelingen for næring og utvikling
byreparasjon Ola Bettum, Alv Skogstad Aamo |
||||||||||||||||||||||
| Prosjektet beskriver de vesentligste utfordringer Groruddalen står overfor for å kunne utvikle seg til en bærekraftig byregion og for å gi best mulig livskvalitet til sine innbyggere. Sentrale temaer som er belyst er utvikling av Groruddalens fysiske karakter, behov for nye virksomheter / publikumstilbud, behov for møtesteder og definerte urbane tyngdepunkter i dalen. Aktuelle satsingsfelt er beskrevet for tiltak på kort og mellomlang sikt. Mål for byutvikling i Groruddalen på lang sikt er drøftet og tematiseres i forhold til de arealbrukskategorier som boliger, næring, kultur og fritid/rekreasjon. I tillegg behandles infrastruktur og kommunikasjon på et overordnet plan, med spesiell vekt på tiltak for å redusere miljøulemper og bedre kollektivdekningen. |
![]() |
||||||||||||||||||||||
![]() |
|||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||
|
RETNINGSLINJER FOR VISUELT MILJØ
|
|||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
Jernbaneverket utbygging
retningslinjer Ola Bettum |
||||||||||||||||||||||
| Jernbaneverket Utbygging skal planlegge og bygge ut nytt dobbeltspor mellom Skøyen og Asker. Jernbaneverkets miljøplan 1998-2001 stiller krav om at det visuelle miljø blir godt ivaretatt ved utforming av nye jernbaneanlegg. Nytt dobbeltspor Skøyen-Asker skal kjennetegnes ved høy estetisk kvalitet. Som ledd i planleggingen av det nye dobbeltsporet er det utarbeidet et eget miljøprogram for prosjekteringsfasen. Retningslinjer for visuelt miljø trekker opp hovedlinjene i formgivingen av det nye dobbeltsporet, og retningslinjene skal legges til grunn for den konkrete prosjekteringen av delstrekningenr og enkeltelementer. Rådgivingsgruppen |
![]() |
||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||
|
BYENS LIV
|
|||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
Statens vegvesen Vegdirektoratet
gatebruksundersøkelse Ola Bettum, Askild Nilsen, Trude Langedal |
||||||||||||||||||||||
| FoU-prosjektet "Byens liv - gaten som sosial arena" søkte å belyse mangfoldet i den komplekse utfordringen innenfor fagområdene by- og trafikkplanlegging, herunder samspillet mellom ulike trafikkformer, andre byfunksjoner og sosialt liv, ofte manifestert i "kampen om gatetversnittet". I løpet av sommeren og høsten 96 var 27 gater og plasser i byene Oslo, Trondheim, Hamar og Bergen gjenstand for omfattende studier som omfattet registerringer av gatens karakteristika, samt over 2000 intervjuer og bruksundersøkelser. Arbeidet var knyttet til ulike problemstillinger i hver by. Foruten å gi lokale innspill, var hovedmålsetningen for prosjektet å vurdere sammenhengen mellom ulike gitte rammebetingelser, fysisk form, funksjoner som trafikk og varehandel, faktisk gatebruk samt holdninger til gaten som bruksarena. Delprosjektene vil bli etterfulgt av et sentralt forskningsprosjekt med ferdigstillelse tidlig 1998. Arbeidet er faglig koordinert av Statens vegvesen Vegdirektoratet. Delprosjektet i Oslo ble gjennomført som et samarbeid mellom Statens vegvesen Oslo, Oslo kommune og AS Oslo Sporveier, med prosjektledelsen lagt til AS Oslo Sporveier. Undersøkelsen ble gjennomført som en del av reguleringsplanen for Oslo S, Vestsiden. Formålet med planen var å bedre overgangsmulighetene mellom tog og andre kollektivtransportmidler ved Oslo S etter at Gardermobanen har blitt etablert. Som en del av prosjektet ble gatebruken ved Oslo S og tilliggende områder registrert. Formålet var å oppnå et bedre grunnlag for separeringstiltak av de ulike trafikkategoriene i området, samt og gi utvidede premisser for valg av fysisk utforming ned til detaljnivå. Utover selve Oslo S, Jernbanetorget, ble studieområdet avgrenset av Møllergata, Torggata og Storgata mellom Stortorget og Henrik Ibsens gate, inklusiv Stortorvet og Youngstorget. |
![]() |
||||||||||||||||||||||
![]() |
|||||||||||||||||||||||