|
analyser og utredninger
|
||||||||||||||||||||||||||
| STEDSUTVIKLING | ||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||
| LANDSKAP / BYROM | ||||||||||||||||||||||||||
|
Skar leir - mulighetsstudie
|
||||||||||||||||||||||||||
| SAMFERDSEL/TRAFIKKANLEGG | ||||||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY)
Mulighetsstudie IN'BY ved Ola Bettum, Kristin Aandal og Helene Thorstensen |
|||||||||||||||||||||||||
| REGULERINGSPLANER | ||||||||||||||||||||||||||
| KONKURRANSER | ||||||||||||||||||||||||||
| DIVERSE | ||||||||||||||||||||||||||
| Tilbake til prosjektoversikt | ||||||||||||||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||||||||||||||
![]() |
![]() |
|||||||||||||||||||||||||
| Oslo kommune overtok i 2007 Skar leir fra Forsvaret med sikte på å anvende størstedelen av eiendommen til friluftsformål, mens bebyggelsen var tenkt disponert til barnehage supplert med andre formål.
Framtidig bruk av eiendommen er ikke avklart, hensynet til forvaltningsbestemmelsene for Marka og vern av nedslagsfeltet til Maridalsvannet må klarlegges. I mulighetsstudien foreslås en samlet disponering av hele området med hovedvekt på barnehage og andre pedagogiske formål i bebyggelsen. Fredet og verneverdig bebyggelse utgjør hoveddelen av bygningsmassen. |
||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||
|
ROMSÅS STEDSANANLYSE
|
||||||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
Bydel Grorud, Prosjektgruppen utvikling av Romsås
Fysisk og sosiokulturell stedsananlyse IN`BY v/ Elin Liavik og Ola Bettum, |
|||||||||||||||||||||||||
| Fysisk og sosiokulturell stedsanalyse som grunnlag for arbeidet med utforming av en handlingsplan.
Målet med analysen var å gi økt kunnskap om Romsås’ egenart og identitet samt analyse av styrker, særpreg og muligheter for fremtidig utvikling. Delstategier for analysen: - Utvikling av bo-og oppvekstmiljøer - Utvikling av lokal kunnskap og ledelses-kapasitet for å gjennomføre strategiene |
![]() |
|||||||||||||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||||||||||||||
![]() |
![]() |
|||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||
|
ALNA I DAGEN - åpning av Alna gjennom Lodalen
|
||||||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
Oslo elveforum
Ideskisse Ola Bettum |
|||||||||||||||||||||||||
| Alnaelvea foreslås åpnet fra Kværner til Bispevika i tre typiske etapper I Lodalen Ny kanal for åpnet Alna legges i Birkerbeinergatas trase langs skråning mot Dyvekes vei. Skråningen opparbeides parkmessig som del av prosjektet. Dyvekes vei reduseres i bredde. Gjerde mot jernbaneanlegget flyttes innenfor elvekanalen. II Gamlebyen gravlund III Loenga |
||||||||||||||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||
|
AKERSELVA MILJØPARK - tiltaksplan
|
||||||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
Oslo kommune, Friluftsetaten
Tiltaksplan Ola Bettum - prosjektleder, Kristin Aandal |
|||||||||||||||||||||||||
| Akerselva Miljøpark er kjennetegnet av møtet mellom byen, kulturminnene og elveparken med stor variasjon i utform-ingen. Parken veksler på sin vei fra Maridalsvannet til Bjørvika mellom å ha en naturlik karakter til å ligge som en kanal mellom støpte forstøtningsmurer. Tiltaksplanens formål er å videreutvikle Miljøparken til bedre å møte stadig mer intens bruk, renere vann i elva og ulike aktiviteter i elvas ulike deler. Planen deler Akerselva opp i delområder som opparbeides differensiert. Planen omfatter strekningen fra Vaterland til Nydalen. Den tar for seg overordnete prinsipper for differensiert opparbeidelse av gangvei, vegetasjon og forbygninger, dessuten plassering av benkeplasser, forbygninger og dammer i elva og ulike forslag til opparbeidelse av små aktivi-tetsparker innenfor det store parkdraget. Samlet er det 27 enkeltprosjekter av ulik størrelse og karakter. Tiltakene realiseres fra 2004. |
![]() |
|||||||||||||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||||||||||||||
![]() |
![]() |
|||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||
|
ET NYTT GREP OM OPERAEN
|
||||||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
HAV Eiendom as
Parallell utredning om operaens omgivelser NSW v/ Gudmund Stokke, Ole Wiig , IN`BY v/ Ola Bettum, Peter Butenschøn |
|||||||||||||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||||||||||||||
| Etter prekvalifisering gjennomførte tre grupper vurderinger av utbyggings-prinsipper for områdene inn mot Operaen på begge sider av Bjørvika. Prosjektets konklusjon er at de utbyggingsvolumene som ligger inne i vedtatt reguleringsplan for Bjørvika beholdes, men med fordel kan flyttes innenfor planområdet. Det åpnes mer opp rundt operaens vestfasade med en utvidelse av vannspeilet i Bjørvika. Operaalmenningen/Christian Frederiks plass/Palæhaven strammes opp med større paviljonbygg i vest og øst. Det bygges mer i Skippergata bak Havnelageret, men ingen nybygg foran Børsen. Bebyggelsen mellom Operaen og Dronning Eufemias gate og på Paulsenkaia økes. Akvariet flyttes til Krankaia utenfor Operaen. | ![]() |
|||||||||||||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||
|
AKERSELVA AKTIVITETER
|
||||||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
Oslo kommune, Friluftsetaten, Rusmiddeletaten
Prosjektkatalog aktivitetsanlegg Ola Bettum, Kristin Aandal |
|||||||||||||||||||||||||
| IN`BY fikk i november 2004 i oppdrag fra Friluftsetaten i samarbeid med Rusmiddeletaten å utarbeide en katalog med skisseprosjekter til aktivitetsanlegg i Akerselva Miljøpark fra Nedre Foss til Vaterlandsparken. For prosjektet ble det etablert en referansegruppe der de to kommunale etatene deltok sammen med Akerselva Næringsvel, Miljøstiftelsen Bellona, Elvebakken videregående skole, Norsk Arkitektur og Designsenter og Kulturkirken Jakob.
Gjennom samarbeidet i referansegruppen ble det besluttet å definere fem aktivitetsområder innenfor prosjektområdet. For hvert av disse delområdene er det utarbeidet skisseprosjekter med kostnadsoverslag. Formålet med denne aktivitetskatalogen er å gi et grunnlag for prosjektfinansiering av aktivitetsområdene. Prosjektene er ikke forutsatt direkte å ligge til grunn for utførelse, men å gi et grunnlag for videre utvikling sammen med brukere, bydeler, lokale interessenter og sponsorer. |
![]() |
|||||||||||||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||
|
HØYHUS I SANDVIKA?
|
||||||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
Bærum kommune
Delutredning til kommunedelplan ØKAW v/Tom Wike, Nicca Gade Christensen |
|||||||||||||||||||||||||
| Som del av arbeidet med revisjon av kommunedelplan for Sandvika ønsket Bærum kommune å gjennomføre en overordnet vurdering av høyhus som utbyggingsform i Sandvikabyen.
Prosjektet ble hovedsakelig gjennomført som 3D studier i Bærum kommunes digitale 3D modell. Rapporten oppsummerer de visuelle konsekvensene og skyggevirkning av ulike høyhuskonsepter med opp til 20 meter byggehøyde. Rapportens konklusjon er en generell advarsel mot å åpne for høyere byggehøyder enn de som er etablert i Sandvika vest. Sandvikas visuelle kvaliteter ligger i den direkte kontakten mellom byens begrensede utstrekning og beskjedne dimensjoner og det markerte landskapet rundt Sandvikelvas utløp. Rapportens anbefalinger er fulgt opp i kommunedelplanen. |
![]() |
|||||||||||||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||
|
ESTETISK PLAN FOR OSLO
|
||||||||||||||||||||||||||
|
Oppdragsgiver:
Prosjekttype: Prosjektgruppe: |
Oslo kommune, Samferdselsetaten
byanalyse Ola Bettum, Alv Skogstad Aamo, Kristin Aandal, Fredrik Kjelman |
|||||||||||||||||||||||||
| Det finnes svært mange innfallsvinkler til en analyse av byromsstrukturen i en stor og kompleks by som Oslo. Estetisk plan for Oslo er bygget hovedsakelig på en analyse av visuelle sætrekk, med hovedforankring i Thiis Evensens teorigrunnlag. Andre analysetradisjoner er orientert mot hvordan den historiske utvikling kommer til uttrykk i byens form , eller hvordan bruken av byrommene preger deres utforming. Den analysen som presenteres i dette prosjektet er av pragmatisk karakter, der elementer fra flere tradisjoner syntetiseres. Oslo sentrum har i hovedsak to tradisjoner i opparbeidelse av gater og plasser. Den klassiske, med et enkelt repertoar av materialer og en tradisjonell oppdeling av gateprofilen i fortau og kjørebane og en prosjektbasert, der hvert enkelt, større prosjekt definerer sin egen standard og sine egne materialer Analysen konkluderer med et forslag til gatestandarder basert på klassiske forbilder, mens plasser og parker kan ha individuell karakter. |
![]() |
|||||||||||||||||||||||||
![]() |
![]() |
|||||||||||||||||||||||||
![]() |
![]() |
|||||||||||||||||||||||||